Harstad Sparebank så dagens lys 13. mai 1904. Banken ble etablert som en respons på den kraftige veksten innen det lokale næringslivet i Harstad.
På denne siden skal du få lære mer om historien til Harstad Sparebank, og da fra dens spede start til den fusjonerte med Lofoten Sparebank og ble til Sparebank 69 grader nord 1. januar 2019.
På tide med ny bankaktør
Siden 1863 var det kun Trondenes Sparebank som betjente regionen. Denne banken, med sine lokaler på Sama, posisjonerte seg primært som en finansinstitusjon for landbrukssektoren i det historiske Trondenes herred.
Men tiden var moden for at Harstad skulle få en ny bankaktør som kunne utfordre den etablerte ordenen.
Folkene bak
Blant de som stod bak grunnleggelsen av Harstad Sparebank var 22 dedikerte individer, inkludert mange av byens mest fremstående personligheter, både menn og to markante kvinner:
- Hans Nissen Buck, som var byens leder fra 1904 til 1905,
- Carl Dahl, som tok over ordførerrollen og tjenestegjorde fra 1905 til 1910,
- Simon Moe, hvis tid som ordfører var kort, kun i 1910,
- Johan Thurn styrte byen fra 1913 til 1914,
- Nicolai Bardal var byens hovedmann fra 1919 til 1921,
- Bernhard Mathisen ledet Harstad mellom 1921 og 1923.
På kvinnesiden hadde vi Anna Bertheussen, som styrte byens meieri fra 1895 til 1912, og Gunhild Talgø, som arbeidet som meierist i samme periode.
Ikke å forglemme er Hans Fredrik Giæver, en anerkjent handelsmann og bonde i byen.
Ingen ansatte i starten
I begynnelsen av sin drift hadde Harstad Sparebank ingen faste ansatte. Istedenfor ble bankens affærer ivaretatt av styret selv, med Hans Fredrik Giæver i spissen som formann.
Det var først i 1907 at Andreas Vorren ble ansatt som bankens første sjef. Vorren, med en bakgrunn som lærer, hadde flere strenger å spille på. Ikke bare var han agent for Gjensidige, men han fungerte også som leder for Harstad Øl- og Vinsamlag, engasjerte seg politisk og til og med prøvde seg som redaktør for Haalogaland i 1906.
Fire år senere, i 1912, ble Anna Bertheussen en del av bankens team som kasserer. Hun hadde solid erfaring bak seg som langvarig bestyrer av Harstad meieri.
Sentral beliggenhet
Harstad Sparebanks første hjem var i Storgata 4, kjent som Rolf Eriksen-gården. Tidligere hadde Harstad Tidende leiet plass her, og mellom 1910 og 1925 fant vi Harstad postkontor i bygget. Men i 1906 tok banken turen over til Rikard Kaarbøs plass 2, også kjent som den ikoniske «bankbygningen på Hjørnet». Denne spesielle bygningen, tegnet av arkitekt Ole Stein fra Kristiania, ble reist i 1904 og huset opprinnelig Harstad Øl- og Vinsamlag. Samlaget drev sitt utsalg og skjenkested i første etasje, men det var fortsatt rom til et lite bankkontor i bakrommet av samme etasje. Interessant nok var banken kun åpen to timer hver dag den gang.
I 1911 overtok Harstad kommune bygget, men både banken og samlaget forble som leietakere. Men i 1917 endret eierskapet igjen da Harstad Sparebank kjøpte bygget. Salget ble påvirket av utfordringene Forbudstiden og verdenskrigen medførte for samlaget. Bygget huset også en rekke andre formål, blant annet bystyremøter, lotterier, basarer, rettsforhandlinger, og til og med en midlertidig arrest.
I midten av 60-tallet stod banken ved et veiskille, da de vurderte å rive den gamle bygningen og naboeiendommen for å oppføre et moderne bygg. Beslutningen lot vente på seg til 1971. Da ble arkitekten, som hadde anbefalt riving, erstattet av arkitekt Nils Torp. Han tegnet et nytt bygg på nabotomten som var klart i 1973.
En ære ble tilkjent den gamle bygningen i 2010 da Harstad Tidendes lesere stemte den frem som Harstads vakreste bygning.
Finanskrise i 1920-årene
Under krigsårene fra 1914 til 1918 preget en bølge av optimisme næringslivet i Harstads. Dette resulterte i at Harstad Sparebank opplevde en femdobling av sitt overskudd mellom 1914 og 1916. Men denne gullalderen skulle dog ikke vare.
Etter krigen rammet en økonomisk nedgang, og flere bedrifter slet med å betjene gjelden sin. Bankkriser rullet over hele landet, og Harstad Sparebank ble heller ikke spart. 18. april 1923 søkte banken akkord og kom deretter under offentlig administrasjon..
For å bane vei for en ny start, ble Harstad Nye Sparebank etablert 10. april 1926. Banken forble imidlertid under offentlig tilsyn til 1931. Det skulle gå flere tiår, men endelig, etter beslutninger fra bankens styre, Sparebankdireksjonen og Finansdepartementet, ble ordet «nye» strøket fra navnet 1. august 1953, og banken kunne atter kalles Harstad Sparebank.
Men hva ledet banken inn i denne stormen? Mye peker på at banksjef Andreas Vorrens utlånspolitikk spilte en betydelig rolle. Lån ble tildelt uten tilfredsstillende garantier. Vorren, i tillegg til å være banksjef, var også en aktiv lokalpolitiker med flere forretningsengasjementer. Kritikere hevdet at han hadde potensielle interessekonflikter og at han ofte satt «på begge sider av bordet» under låneforhandlinger. Selv om mange mente han skulle stilles juridisk til ansvar, unngikk han dette.
Vekst etter 2. verdenskrig
Bankens aktiviteter reduserte seg kraftig under okkupasjonen, men Harstad Sparebank opplevde en bemerkelsesverdig vekst i årene etter krigen. Den tok tilbake sitt opprinnelige navn i 1953, og utvidet åpningstidene i 1955 til hverdager fra kl. 10.00 til 14.00 og lørdager fra kl. 10.00 til 13.00.
Gjennom 1960-tallet begynte samtaler om mulige fusjoner i banksektoren. Men Harstad Sparebank var ikke interessert i slike sammenslåinger. De videreførte dette standpunktet inn i 1980-tallet, selv under en nasjonal bankkrise. Til tross for intense interne diskusjoner, valgte Harstad Sparebank å stå på egne ben. Faktisk klarte den seg som den eneste sparebanken i Troms og Finnmark gjennom krisen uten større økonomiske tap. På visse områder inngikk de et nært samarbeid med ABC-bank, og i 1979 introduserte de Harstads aller første minibank.
Fredrik Andersen, som hadde vært banksjef i 30 år, gikk bort plutselig den 4. mai 1969. Hans etterfølger ble Bjarne Johansen, som innehadde rollen til han trakk seg tilbake i 1994. Da var det tid for enda en intern forfremmelse; kontorsjef Eilert J. Eilertsen (1938-2017) ble utnevnt som banksjef. Han ledet banken fram til 1. september 2002, hvorpå Tore Karlsen, den tidligere assisterende banksjefen, overtok roret.
En liten utvidelse
I 1977 ekspanderte Harstad Sparebank ved å etablere en bankfilial ved Harstad sykehus. Dette ble etterfulgt av opprettelsen av ytterligere avdelinger i 1983 på Seljestad/Harstadbotn og i 1984 på Bergseng. Imidlertid ble filialene ved sykehuset og Bergseng nedlagt etter kun få år. Seljestadavdelingen, derimot, fortsatte å betjene kunder helt til 2010. Ytterligere ekspansjon skjedde i 2006 da banken lanserte Vesterålen Sparebank i Sortland.
Da minibanker begynte å vinne popularitet i 1980-årene, var Harstad Sparebank blant de første til å tilpasse seg trenden. Den 1. april 1985 satte de opp sin første minibank – den første av sitt slag nord for Bodø. Interessant nok trodde mange i lokalbefolkningen at nyheten om minibanken var en aprilspøk da de publiserte den, gitt lanseringsdatoen.
Staben ble utvidet hele tiden med nye kunderådgivere og annet personell. Som kunde i banken var man alltid godt ivaretatt og det har blant annet vist seg at kundene sågar aldri hadde problemer når det gjaldt overføringer til casino på nett som en følge av betalingsformidlingsforbudet.
Sparebanken 68 grader nord blir født
Tilbake i 2018 markerte en viktig hendelse innenfor nord-norsk bankvesen. Den 9. november det året offentliggjorde både Harstad Sparebank og Lofoten Sparebank at de hadde planer om en sammenslåing. Den nye enheten ville bære navnet «Sparebank 68 grader nord».
Dette betydelige skrittet ble planlagt fullført den 1. januar 2019. Tore Karlsen, banksjef i Harstad Sparebank, uttalte ved anledningen: «Med Sparebank 68 grader nord vil vi ha sterkere økonomiske ressurser til å tilby våre kunder bedre tjenester. Selv om vi vokser, vil vi fortsatt ha samme lokale tilstedeværelse.«
Selv med denne endringen var begge bankene bestemt på å opprettholde deres lokale røtter og nære bånd til kundene. I tillegg lovet de at det ikke ville være noen reduksjon i antall ansatte som følge av fusjonen. Som Karlsen ytterligere understreket: «Vårt mål er å bevare og styrke vår posisjon i de lokale markedene. Vi ønsker å være den lokale banken som tilbyr våre kunder økonomiske løsninger med kort vei.«
Med blikket festet fremover, annonserte den sammenslåtte banken at deres nye kontorer ville finnes i Leknes, Sortland og Harstad, alle strategisk plassert på 68 grader nordlig breddegrad.
Dette skrittet symboliserte ikke bare en sterkere økonomisk enhet, men også en videreføring av den dype forpliktelsen til de lokale samfunnene de tjente.
I dag går bankene mot en helt annen virkelighet, og kunder er ute etter å kjøpe kryptovaluta – for å nevne noe! Les mer om kryptovaluta for å få mer innsikt i dette temaet.